Alt om MVA for enkeltpersonforetak og aksjeselskap

Her får du en lettfattelig innføring i alt du må vite om merverdiavgift (mva) når du driver ENK eller AS. Mva er ikke en utgift for deg som er næringsdrivende, men en skatt du må kreve inn på vegne av staten. Å gjøre dette riktig er enkelt så lenge du fører bilag og fakturerer med de rette satsene, og spesielt hvis du bruker et oppdatert og dugelig regnskapsprogram.

Hva er merverdiavgift?

Merverdiavgift blir forkortet til mva, men kalles også ofte moms. Dette er en skatt som legges til på nesten alle varer eller tjenester vi kjøper. Avgiften beregnes og betales i alle omsetningsledd, men som vi skal se er det til slutt bare forbrukere som får en ekstra kostnad fra avgiften.

Norge har en relativt høy mva-avgift, og totalt utgjør dette cirka 21% av statens samlede skatteinntekter.

Forskjellen på mva for bedrifter og forbrukere

Som næringsdrivende er mva mest plunder og heft fordi du må kreve inn avgiften på vegne av staten når du selger noe. For en forbruker derimot er merverdiavgiften en ekstra kostnad.

Eksempel:

• Din bedrift selger en vare til 1 000 kroner.
• På fakturaen legger du til 25% merverdiavgift.
• Kunden må betale 1 000 + 250 kroner = 1 250 kroner.

Hvis kunden din er en privatperson blir kostnaden for vedkommende 1 250 kroner. Vedkommende har nå betalt 1 000 kroner til deg, og 250 kroner i avgift. Disse 250 kronene er statens penger som skal sendes til Skatteetaten.

For næringsdrivende blir merverdiavgiften ingen kostnad fordi bedrifter får fradrag for avgift som de selv betaler.

Utgående avgift = mva på det bedriften selger

Merverdiavgift som du tar inn fra kundene dine kalles utgående avgift. Kvitteringen og/eller fakturaen skal vise det spesifiserte mva-beløpet.

Hvis kunden er næringsdrivende skal salgsdokumentet vise firmanavnet til bedriften din og organisasjonsnummeret, med betegnelsen MVA til slutt.

Inngående avgift = mva bedriften betaler for egne kjøp

Merverdiavgiften for innkjøpte varer eller tjenester til bedriften din er det vi kaller inngående avgift.

Eksempler:

• Varer bedriften kjøper for videresalg
• Kjøp av materialer som skal videreutvikles
• Varer og tjenester til den daglige driften
• Tjenester og produkter til opplæring

Bedriften din har fradragsrett for all avgift som er betalt. På sett og vis låner du ut pengene til staten i en kort periode, og får de tilbake ved oppgjør for mva-perioden.

Slik fungerer mva-fradrag

Det at mva beregnes i alle ledd betyr ikke at staten får en skatteinntekt flere ganger på det samme produktet. All avgift vil til slutt gå i null for de involverte næringsdrivende.

Eksempel på enkelt mva-regnestykke:

• Din bedrift kjøper en vare som koster 1 000 kroner + 250 kroner i merverdiavgift.
• I samme mva-periode selger bedriften en vare til 1 000 kroner + 250 kroner i merverdiavgift.
• Mva-regnskapet ditt blir da 250 kroner (utgående avgift) – 250 kroner (inngående avgift) = 0 kroner.

Hvis utgående avgift (det bedriften krever inn på salgene sine) er høyere enn inngående avgift (avgift bedriften betaler på egne kjøp) skal differansen sendes til staten.

Eksempel når utgående avgift er høyere enn inngående avgift:

• Bedriften selger varer for 10 000 kroner + 2 500 kroner i mva.
• Egne kjøp er kun på 1 000 kroner + 250 kroner i mva.
• Differansen 2 500 – 250 = 2 250 kroner er summen som bedriften skal sende til staten.

Det hender at bedrifter har motsatt resultat, det vil si de betaler mer mva enn de krevde inn. I så fall vil differansen bli tilbakebetalt til bedriftens mva-konto.

Eksempel når utgående avgift er lavere enn inngående avgift:

• Bedriften selger varer for 1 000 kroner + 250 kroner i mva.
• Deres egne kjøp utgjør 10 000 kroner + 2 500 kroner i mva.
• Differansen er også her 2 250 kroner, men denne gangen i motsatt favør.
• Bedriften får tilbake 2 250 kroner fra staten.

Når blir bedriften din mva-pliktig?

De aller fleste virksomheter skal kreve inn merverdiavgift. Det finnes noen virksomheter som har unntak, og det finnes varer og tjenester som er fritatt for merverdiavgift (les om dette lenger ned i artikkelen).

Virksomheten din blir pliktig til å registrere seg i Merverdiavgiftregisteret (Mva-registeret) det øyeblikket omsetningen for de siste 12 månedene overstiger 50 000 kroner. Fakturaen som gjør at du passerer grensen, og alle fakturaer deretter skal inkludere avgiften.

Eksempel:

• Du starter et ENK for å selge snekkertjenester.
• Omsetningen til nå i de siste 12 månedene er på 45 000 kroner.
• Fakturaen til din neste kunde (fortsatt innenfor 12 måneder) vil bli på mer enn 5 000 kroner.
• Fordi omsetningen da vil overstige grensen på 50 000 kroner plikter du å registrere deg i Mva-registeret.

Den siste fakturaen i eksempelet skal derfor være med merverdiavgift. Men, du kan ikke fakturere med avgiften før du er registrert. Hvis du ikke er registrert enda og skal sende faktura, løser du dette slik:

• Send faktura uten avgift. Deretter etterfakturerer du mva-beløpet når virksomheten din er registrert i Mva-registeret.
• Alternativet er å sende en kreditnota til kunden for den første fakturaen. Deretter sender du ny faktura på det riktige beløpet.

Registrering i Merverdiavgiftregisteret

For å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret må foretaket ditt være registrert i Enhetsregisteret. Dette gjorde du da du opprettet aksjeselskapet eller enkeltpersonforetaket ditt.

• Søknaden for å bli registrert i Mva-registeret ligger på Skatteetatens nettsider.

Den som søker må ha riktig rolle i foretaket. I Enhetsregisteret er det oppført hvem som har ulike roller i bedriften din. Startet du foretaket alene er du også oppført med tilstrekkelig rolle.

Alternativene er:

• Daglig leder
• Styreleder
• Regnskapsmedarbeider i foretaket
• Ansvarlig revisor eller revisormedarbeider
• Regnskapsfører med/uten signeringsrett

Disse kan sende søknaden, mens signeringen må foretas av en person med minimum begrenset signeringsrett (noe du har som daglig leder eller styreleder). Hvis bedriften er et NUF kan signeringen foretas av den som er oppført som Kontaktperson NUF.

Forskjellen på unntak og fritak fra mva

Fritak for avgiftsplikten betyr at reglene i merverdiavgiftsloven gjelder for det du omsetter. Selve varen eller tjenesten skal du imidlertid ikke fakturere med avgiften.

Eksempel:

• Bøker som omsettes i siste ledd er fritatt for mva.
• Du selger 2 bøker á 500 kroner = 1 000 kroner.
• Fakturaen er derfor på 1 000 kroner.

Summen du fakturerer skal her tas med i beregningen for om du er mva-pliktig eller ikke. Hvis du for eksempel har startet et ENK for å selge bøker i siste ledd, skal du registrere foretaket i Mva-registeret når du omsetter for mer enn 50 000 kroner i året. Foretaket ditt har rett til fradrag for det du selv betaler i avgift.

Unntak betyr at reglene i merverdiavgiftsloven ikke gjelder for det du driver med. Typiske eksempler på tjenester som er unntatt er helsetjenester, sosiale tjenester som barnepass, undervisning og finansielle tjenester.

Eksempel:

• Du starter et AS som selger tannhelsetjenester.
• Kundene dine skal da ikke betale merverdiavgift.

Hvis dette er det eneste du driver med skal du heller ikke registrere selskapet i Mva-registeret. Bedriften din får da ikke fradrag for mva som du selv betaler.

• Du kan sette deg inn alle fritakene og unntakene i Kapittel 3 i Lov om merverdiavgift.
• Denne tjenesten hos Skatteetaten er også nyttig dersom du er i tvil om du plikter å registrere foretaket ditt.

Mva-rapportering - innsending av mva-melding

De aller fleste bedrifter rapporterer om innkrevd og betalt merverdiavgift seks ganger i året. Periodene er på 2 hele måneder av gangen, og all avgift du betalte eller krevde inn skal med.

Første gang du bruker den nye meldingen er januar og februar i 2022, med frist 10. April.

Hvis du bruker Luca Regnskap trenger du ikke huske på dette – systemet er oppdatert med alle endringer og velger automatisk rett meldingsformat.

For 2022 er terminene og fristene slik:

1. Januar og februar – frist 10. april
2. April og mars – frist 10. juni
3. Mai og juni – frist 31. august
4. Juli og august – frist 10. oktober
5. September og oktober – frist 10. desember
6. November og desember – frist 10 februar 2023

Du kan få søke om å få levere mva-melding kun én gang i året, det vil si såkalt årsterminoppgave. For å få dette kreves det normalt følgende:

• Omsetningen for de siste 12 månedene er på mindre enn 1 million kroner.
• Søknaden må inkludere opplysning om forventet omsetning for året.

For å søke om å få levere årsterminoppgave bruker du Samordnet Registermelding. Søknaden må sendes inn før 1. februar for det året du søker om ordningen.

Hvis du skal gå andre veien, det vil si fra årsterminoppgave til vanlige mva-meldinger annenhver måned, må søknaden være levert innen 1. desember.

Mva-oppgjør – betale til staten eller få tilbake penger

Fristen for å betale mva er den samme som fristen for å sende mva-meldingen.

Eksempel:

• Merverdiavgift for januar og februar 2022 skal rapporteres innen 10. april.
• Betaling av avgiften for disse to månedene skal dermed også foretas innen 10. april.

Kontonummeret du skal bruke finner du i Altinn. Der finner du også en generator for å lage KID-nummer dersom du av en eller annen grunn ikke har mottatt betalingsinformasjon.

Husk å betale merverdiavgiften i tide

Staten er en knallhard kreditor. Skatteetaten er som regel kjapp på labben hvis du ikke betaler mva i tide. Ved for sen betaling beregnes det forsinkelsesrenter på 8,5%. Du kan også få tvangsmulkt både for sen betaling og for å oppgi feil opplysninger.

All avgift du krever inn bør settes på en egen mva-konto i banken du bruker. Da er du bedre sikret mot å få staten på nakken, så fremt du husker å sende mva-melding og oppgjør i tide.

Mva-satser

Satsene for hvor mye mva du skal fakturere med eller betale selv kommer an på hva varen eller tjenesten er.

• Standardsats – 25%.
• Matvarer og drikkevarer – 15%
• Persontransport, overnatting, idrettsarrangement, billetter til kino, fornøyelsesparker, opplevelsessentre og lignende – 12%

De aller fleste varene og tjenestene du selger eller kjøper skal ha standardsatsen. For de andre satsene gjelder det å holde tunga rett i munnen. For eksempel skal serveringssteder ta 25% avgift når de serverer mat ved bord, men kun 15% når salget foregår over disk.

Du får noe av den samme problematikken også på andre områder. Et typisk eksempel er opplevelser som skal bruke 12% avgift på inngangsbilletter. Men, dersom opplevelsesarrangøren også selger slikt som suvenirer skal disse varene ha standardsatsen på 25%.

Mva nå du selger noe til utlandet

Utgangspunktet er at du ikke skal kreve avgift når du selger noe til en person eller et firma i utlandet. Forutsetningen er at varen eller tjenesten skal brukes fullt og helt utenfor Norges landegrense.

Hvis leveringsadressen er i Norge derimot, skal du fakturere med merverdiavgift.

Eksempler:

• Snekker som bygger hytte i Norge der kunden er bosatt i utlandet.
• Utleier som leier ut bil, båt, hytte, bolig eller lignende til kunde bosatt i utlandet.

Det samme prinsippet gjelder dersom bedriften din utfører oppdrag i utlandet.

Eksempler:

• Du driver et eventselskap og fakturerer kunden din for oppdraget som i sin helhet foregikk i utlandet.
• Snekkerbedriften din bygger hytte i Sverige (irrelevant om kunden er fra Norge, Sverige eller et annet land).

Dette skal da ikke faktureres med norsk merverdiavgift, selv om kunden skulle være et norsk selskap eller norsk privatperson. Kunden må normalt betale avgiften som gjelder i det aktuelle landet, men dette får ingen praktisk betydning for ditt firma.

Mva når du importerer noe fra utlandet

Det skal beregnes merverdiavgift på de fleste varer du importerer fra utlandet. Din mva-registrerte bedrift må beregne avgiften selv.

Eksempler:

• Materialer som skal brukes i produksjon av varer som skal selges i Norge.
• Biler fra utlandet som skal videreselges eller leies ut i Norge.
• Varer som skal videreselges i Norge, også i nettbutikk.

Når du importerer noe må det fylles ut en tolldeklarasjon. Denne danner grunnlaget for hvordan merverdiavgiften skal beregnes. Hvis dette er aktuelt for deg bør du lese Skatteetatens veiviser for hvordan du går frem.

Når du selger produkter og tjenester som fjernleveres

Prinsippet med merverdiavgift er at avgiften skal kreves inn der produktet eller tjenesten brukes. Derfor er det meste av såkalt fjernlevering fritatt for merverdiavgift (mva-sats = 0%).

Din faktura skal altså ha 0% mva hvis det du selger kan lastes ned fra internett, sendes med e-post eller sendes med vanlig postgang.

Eksempler:

• Programvare utviklet i Norge og som kjøpes av en kunde i utlandet.
• Tekster og artikler som er skrevet i Norge og som kjøpes av en kunde i et annet land.

Kjøp av reklametjenester via Facebook, Google eller LinkedIn

Når bedriften din kjøper annonser på sosiale medier som Facebook og Google regnes dette i utgangspunktet som såkalte fjernleverbare tjenester. Det vil si at det er vanskelig eller umulig å knytte det du kjøper til et bestemt land.

Imidlertid er annonseringen “brukt” i Norge, og derfor er alle slike tjenester likevel avgiftspliktige. Kjøper du for eksempel reklame fra Facebook skal du betale 25% mva. Dette får du til fratrekk i mva-regnskapet ditt.

Vi anbefaler at du kontakter Skatteetaten eller rådfører deg med en regnskapsfører hvis du er i tvil om hvordan din bedrift skal håndtere merverdiavgiften.

• Skatteetatens side om mva på kjøp av tjenester fra utlandet.
• Bruk våre gratis kontobeskrivelser, for eksempel denne for annonser fra utenlandske aktører.

Visste du at i Luca Regnskap kan du få hjelp fra regnskapsfører når du er i tvil om noe? Perfekt for små foretak som ikke har egen regnskapsfører!

Prøv Luca gratis i 30 dager