Tvangsmulkt er noe enhver virksomhet bør prøve å unngå, da dette fort kan ende med at bedriften ilegges en stor bot. Bedriften kan risikere dette dersom den ikke sender inn mva-melding, aksjonærregisteroppgave eller annen lovpålagt oppgave innen tidsfristen for disse. Denne artikkelen tar deg raskt i gjennom hva tvangsmulkt er og hva det kan medføre for din bedrift.
Det er kun bedrifter som står i fare for tvangsmulkt. Bedriften din kan ilegges en slik bot dersom den ikke fyller ut riktige opplysninger i a-melding, OTP, mva-melding, skattemelding, aksjonærregisteroppgave, tredjepartsopplysninger eller bokføringspålegg og sender inn til skatteetaten i tide.
Skatteetaten benytter en enhet som heter rettsgebyr, R, for å måle boten du må betale ved tvangsmulkt. Pr. 2022 tilsvarer ett rettsgebyr 1 223kr. De forskjellige oppgavene vektlegges ulikt i forhold til bøtelegging, her er satsene.
Ved tvangsmulkt vil boten vokse seg større for hver dag som går. Mulkten stanses enten i det du når maksgrensen, eller ved at du oppgir korrekte opplysninger. Som du ser kan det bli veldig dyrt å være slapp med innsending av lovpålagte oppgaver. Du vil derfor gjøre lurt i å etablere gode rutiner for innsending av disse.
