Første gang et AS leverer aksjonærregisteroppgave er når selskapet stiftes, og deretter skal oppgaven leveres minimum én gang i året, med frist 31. januar. Her er et par tips som gjør det enklere hvis du senere må foreta endringer i aksjonærregisteret, og spesielt etter en emisjon.
Kort om aksjonærregisteroppgaven
Aksjonærregisteroppgaven oppbevares i Skatteetatens aksjonærregister. Den viser hvem som eier aksjer i selskapet, og eventuelle endringer knyttet til aksjene som ble gjort siste år.
Dette er med i oppgaven:
- Aksjekapital i selskapet
- Antall aksjer og aksjens pålydende
- Eventuelle aksjeklasser
- Oversikt over aksjonærene i selskapet, og eierandel for hver
- Utbetaling av utbytte
Majoriteten av norske aksjeselskap er små, og ofte med kun én eier. For disse blir aksjonærregisteroppgaven den samme hvert år, med mindre eieren tar utbytte. Innsending av oppgaven blir da veldig enkel.
Luca Regnskap henter fjorårets oppgave automatisk fra Altinn. Basert på denne oppretter Luca den nye oppgaven du skal sende inn. Denne kan du redigere selv hvis det har vært endringer. Ved ingen endringer er det bare å trykke send, og så er du ferdig med oppgaven for i år.
Aksjonærregisteroppgave ved stiftelse av selskapet
Når du stifter et aksjeselskap skal du blant annet opprette en oversikt over antall aksjer i selskapet, hvem som eier aksjene og hvor mange, samt aksjens pålydende. Du sender med andre ord din første aksjonærregisteroppgave som en del av etableringsprosessen.
For enkelhets skyld anbefaler vi at du setter aksjens pålydende til 1 krone. Da blir antall aksjer i selskapet det samme tallet som aksjekapitalen, og ved en eventuell endring senere blir det enklere å melde inn til aksjonærregisteret.
Eksempel:
- Innskutt aksjekapital ved stiftelse – 30 000 kroner
- Aksjens pålydende – 1 krone
- Antall aksjer – 30 000
Aksjonærregisteroppgave ved emisjon
Hvis selskapet foretar en emisjon, kan du velge om de innskutte pengene skal endre aksjekapitalen eller ikke. En økning i aksjekapital er mest komplisert.
Vi anbefaler at de fleste heller velger å gjøre det på den enkleste måten, med mindre et av formålene med emisjonen er å nettopp øke aksjekapitalen.
Som et eksempel sier vi at aksjekapitalen er 30 000 kroner, og aksjens pålydende er 1 krone, det vil si selskapet har 30 000 aksjer. Hvis investorene i emisjonen da betaler for eksempel 3 kroner per aksje, løses dette enklest slik:
- La aksjekapitalen fortsatt være 30 000 kroner
- La aksjens pålydende fortsatt være 1 krone
- Antall aksjer blir da fortsatt 30 000, uavhengig av hvordan aksjene fordeles mellom eierne
- La det overskytende beløpet betalt per aksje (i dette eksempelet 2 kroner) gå til et overkursfond i selskapet
- Pengene i overkursfondet er nå en del av selskapets egenkapital
Når emisjonen foretas på dette viset, blir det også enklere å fylle ut den påfølgende aksjonærregisteroppgaven.
Overkurs er prisen per aksje som overstiger aksjens pålydende.
Hvis pålydende er 1 krone og noen kjøper aksjen for 3 kroner, er overkursen 2 kroner.
Bruk revisor ved emisjon
Mens innskutt aksjekapital ved selskapets stiftelse kan bekreftes av banken, regnskapsfører, revisor eller advokat, er det kun revisor som kan bekrefte innskudd ved emisjon.
Du må med andre ord involvere revisor uansett. Derav anbefaler vi at du også lar revisoren ta seg av alt det tekniske med selve emisjonen, og spesielt hvis aksjekapitalen skal økes. Da er du sikker på at alt blir riktig.