Du har helt sikkert hørt om egenkapital. Egenkapitalen i selskapet ditt består av overskudd som den har tilegnet seg gjennom driften, samtidig midler som har blitt skutt inn på andre måter. Aksjekapitalen faller inn under egenkapitalen på balansen, men vi holder gjerne disse to separat når vi analyserer balansen til selskapet. Denne artikkelen forklarer raskt hva aksjekapital er for noe.
For mange selskaper består kun aksjekapitalen av de 30 000kr som man trenger for å stifte selskapet, men det er også mulig å øke denne gjennom å utføre det som kalles for en kapitalforhøyelse. Det forventes ofte at eierne øker aksjekapitalen i selskapet dersom de ønsker å ta opp lån.
Aksjekapitalen er heller ikke nødt til kun å bestå av penger, den kan også bestå av realkapital som bygninger, biler og andre fysiske midler. Dersom det besluttes at selskapet skal utføre en kapitalforhøyelse i form av realkapital, kalles dette for et tingsinnskudd.
Det er en vanlig antagelse at beløpet som skytes inn som aksjekapital ved oppstart ikke kan brukes til noe, at beløpet kun skal stå i ro på kontoen i evig tid. Dette er feil, og beløpet kan fint disponeres til å betale regninger og andre utgifter med. Du kan altså se på aksjekapitalen som en slags buffer i tilfelle saldoen på driftskontoen ikke strekker til i betalingen av regninger.
Merk at du helst bør unngå å bruke for mye av aksjekapitalen til slike formål, da en uforsvarlig lav aksjekapital er til stor ulempe for selskapet og sender ut et negativt signal til potensielle investorer.
Det er naturlig å tro at aksjens pålydende, det vil si kroneverdien av hver enkelt aksje, endrer seg når bedriften bruker av aksjekapitalen. Imidlertid er det faktisk slik at pålydende forblir den samme.
Aksjens pålydende endrer seg kun dersom eierne av selskapet bestemmer seg for dette. For eksempel kan eierne bestemme en såkalt aksjesplitt (hver aksje deles opp i flere aksjer) eller aksjespleis (aksjer slås sammen). I så tilfelle vil pålydende også endre seg.