Et aksjeselskap deles opp i et gitt antall eierandeler, hvor eierne av disse omtales som aksjonærer i selskapet. Disse eierandelene øker i verdi dersom selskapets framtidsutsikter bedres, og reduseres dersom det motsatte skulle skje. Verdien av eierandelene reflekterer altså til enhver tid tilstanden på selskapet.
Eierandelene omtales som aksjer og kan kjøpes og selges via forskjellige kanaler. Kanalene som aksjene omsettes på varierer etter flere faktorer, for eksempel etter hvor stort selskapet er. For eksempel så vil aksjene i et stort selskap kunne kjøpes og selges på de fleste store børser, da disse selskapene som regel er børsnoterte.
For mindre selskaper som ikke er børsnoterte, vil det være nødvendig å håndtere kjøp og salg av aksjer i disse privat gjennom eierne av selskapet.
Det er viktig å merke seg at verdien på aksjen ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av tilstanden på selskapet. Aksjekursen styres nemlig av flere eksterne faktorer som ikke er nødt til å ha noen reell forankring i selskapets drift.
En stor driver for aksjens verdi er etterspørselen i markedet, altså hvor mange interessenter som ønsker å kjøpe aksjen. Denne er ikke nødt til å være forankret i selskapets reelle verdi og dette kan derfor føre til at selskapet blir “overpriset” uten tilstrekkelig grunnlag.
Et verktøy for å sjekke om dette er tilfellet er å observere P/E-raten på selskapet, denne setter aksjens pris opp mot selskapets omsetning og vi kan på denne måten se om selskapet er priset i tråd med selskapets faktiske situasjon.
Merk at forskjellige næringer har forskjellige spektre for hva en “normal” P/E-rate for selskapene er, men en generell huskeregel er at en unormalt høy P/E-rate kan være signal på at selskapet er overpriset og derfor en risikabel investering.
