Vi sier aksjens pålydende når vi mener verdien av hver enkelt aksje. Dette bestemmes første gang når du stifter et aksjeselskap. Du finner pålydende ved å dele aksjekapitalen på antall aksjer.
Eksempel:
30 000 kroner i aksjekapital er minimumskravet når du stifter et AS, men du kunne valgt en annen (høyere) sum. For eksempel at aksjekapitalen skulle være 100 000, og antall aksjer 10, slik at pålydende ble 10 000 kroner.
Verdien av aksjene i et selskap endrer seg i forhold til en rekke faktorer, men det finnes ingen eksakt formel eller regler for å fastsette verdien av en aksje. Mekanismene som påvirker er hva potensielle kjøpere tror aksjen er verdt, om de har tillit til selskapet, markedskrefter, og så videre. Det noen er villig til å betale for aksjen, er verdien.
For eksempel vil verdien av en aksje i et børsnotert selskap kunne øke dersom selskapet går godt økonomisk. Da vil potensielle kjøpere forvente bedre avkastning av investeringen, og de er dermed villige til å betale mer for aksjen.
Aksjens pålydende verdi endrer seg imidlertid ikke, med mindre eierne aktivt går inn for dette.
Tenk deg at det er 100 aksjer i selskapet ditt, og du har en venn som vil investere i selskapet. Du kan selge vedkommende noen av aksjene som du selv eier, eller du kan øke antallet aksjer i selskapet ved å splitte aksjene.
En aksjesplitt betyr at antallet aksjer øker, uten at dette får betydning for aksjekapitalen.
Eksempel:
Selskapets eiere kan også bestemme at antall aksjer skal reduseres uten å endre aksjekapitalen. Det gjøres gjennom en såkalt aksjespleis.
Eksempel:
Eierne av selskapet kan øke aksjekapitalen gjennom en kapitalforhøyelse. Dette gjøres gjennom det vi kaller fondsemisjon, eller gjennom en nyemisjon.
Ved en kapitalforhøyelse kan eierne også bestemme at pålydende skal endres.