Regnskapsordbok
Fant ingen treff på dette søket

Regnskapskonto


Hva er en regnskapskonto?

Når du fører regnskapet ditt i Luca (eller i et hvilket som helst annet regnskapsprogram) så vil du gjøre dette ved å føre inntekter, kostnader og andre bilag mot hver sin regnskapskonto. I den norske kontoplanen har vi om lag 600 regnskapskontor som tar for seg alt fra kjøp av matvarer til salg av børsnoterte aksjer. En regnskapskonto har bestemte regler for hvilke ting som skal føres mot dem og hvordan de normalt skal “behandles” med hensyn til debet og kredit. Denne artikkelen forklarer dette nøyere.

Hvordan grupperes en regnskapskonto?

Etter norsk regnskapsstandard deles regnskapskontoene inn i ni klasser. De to første kontoklassene tilhører balansen, mens de resterende syv tilhører resultatregnskapet - balanse og resultat samhandler i hver eneste transaksjon du fører. En kontoklasse kan gjerne ha over hundre forskjellige kontoer, men vanligvis blir kun et fåtall av dem benyttet. Kontoklassene deles inn slik:

Balansekontoer: Det du eier og hvordan du har anskaffet det

Hvilken type regnskapskonto er mest brukt?

For de aller fleste bedrifter blir kun 20% av kontoene brukt i 80% av bilagene. Det vil si at selv om kontoplanen har 600 kontoer, så trenger du for det meste bare å bruke 120 av dem. For mange bedrifter består regnskapet hovedsakelig av varekjøp (3) og varesalg (4), noe som kan begrense antallet kontoer ytterligere og gjøre regnskap enda enklere å lære seg. Og om du skulle stå fast, så har vi i Luca laget en kontohjelp som forklarer hva som skal føres på alle de 600 kontoene.

Eksempel på bruk av regnskapskonto: Varekjøp

Du kjøper varer til bedriften din til 10 000kr inkl. mva på faktura.

#1: Du bestiller varene.

Debet, konto 4300: 8000kr

Debet, konto 2710: 2000kr

Kredit, konto 2400: 10 000kr

#2: Du betaler fakturaen for varene du kjøpte.

Debet, konto 2400: 10 000kr

Kredit, konto 1920: 10 000kr

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen. Les mer