Det er flere fordeler ved å ha et holdingselskap, hvis du skal starte, kjøpe eller allerede eier aksjer i et annet selskap. Skattefordelen gjør at du kan bruke holdingselskapet som “sparegris”. Samtidig reduserer du risikoen i de andre selskapene du eier helt eller delvis. Du får også bedre fleksibilitet hvis det er flere eiere involvert.
Er dette noe for deg? Her får du en enkel innføring i alt du bør vite om holdingselskap.
Hva er et holdingselskap?
Holdingselskap er ingen egen selskapsform, men et helt ordinært aksjeselskap som følger aksjeloven. Forskjellen ligger i det at holdingselskapet er et «passivt» selskap. Det betyr at funksjonen er kun å eie og styre ett eller flere driftsselskap.
Den som eier et holdingselskap, eier altså minst to aksjeselskaper.
For eksempel:
- Holdingselskapet A – selskapets aktivitet er utelukkende administrativ. Dette selskapet forvalter investeringer gjennom å eie driftsselskap B.
- Driftsselskapet B – selskapet skal tjene penger gjennom ordinær drift basert på en forretningsidé.
Holdingselskapet har den fordelen at du får skattemessig fleksibilitet og økonomisk risiko spredt mellom selskapene du eier. Dette kommer vi nærmere tilbake til.
To typer holdingselskap
Det skilles mellom to forskjellige typer holdingsselskap; investeringsselskap og morselskap.
- Et investeringsselskap ønsker å spre risikoen på satsningene sine gjennom å investere penger i ulike selskaper.
- Et morselskap kan ha samme motivasjon, men ønsker i tillegg å ha full kontroll på driften av det andre selskapet (eller de andre selskapene) - som da kalles datterselskap.
Når holdingselskapet eier minst 50% av aksjene i et annet selskap, kaller vi det et morselskap fordi det da får kontrollerende innflytelse på datterselskapet.
Denne selskapsstrukturen kan være svært sunn og fordelaktig forretningsmessig fordi den gir:
- Utsatt beskatning gjennom den såkalte fritaksmetoden, og det som kalles konsernbidrag.
- Større fleksibilitet rundt verdiforvaltning for ulike eiere.
- Redusert risiko ved konkurs.
Skatteoptimalisering med holdingselskap
Skattereformen i 2005 bestemte at personlige aksjonærer må betale 31,68% på det de tar som utbytte av et aksjeselskap. Dette førte til stor oppstandelse blant landets aksjonærer. Forståelig nok fryktet de at deres økonomiske insentiver ville bli kneblet gjennom stadig økning i skattelegging av aksjeinntekter.
For å stimulere til økt gründervirksomhet og verdiskapning, bestemte derfor skattemyndighetene at den såkalte fritaksmetoden også skulle innføres.
Gjennom fritaksmetoden kan skattebelastningen utsettes:
- Som aksjonær kan du forvalte verdiene i holdingselskapet og reinvestere dem i et annet selskap.
- Du kan realisere gevinster fra aksjeinvesteringer, aksjefond og andre produkter nesten helt skattefritt, så lenge overføringene foregår innenfor konsernets holdingstruktur.
Det er først når du som personlige aksjonær i siste ledd tar ut utbytte fra holdingselskapet, at skatten på 31,68% må betales.
Vi har sett at et holdingselskap som eier minst 50% av aksjene i et annet selskap kalles et morselskap.
Utbytte som mottas av et morselskap som eier mer enn 90 % av et datterselskap, betaler ingen skatt på overføringer innad i konsernet. De oppnår altså fullt skattefritak på overføringer gjennom fritaksmetoden.
Skatteutjevning ved konsernbidrag
En annen attraktiv mulighet til å spare skatt innad i konsernet er prinsippet om skatteutjevning.
Et morselskap som eier ett eller flere datterselskaper, i dette eksempelet morselskap A og datterselskap B, kan ved utgangen av regnskapsåret befinne seg i følgende situasjon:
- Selskap A går med 1 million kr i overskudd, og må betale 22% av dette i selskapsskatt.
- Selskap B går med 1 million kr i underskudd, og slipper dermed å betale skatt.
Med holdingstrukturen åpnes muligheten til å overføre hele overskuddet fra selskapet A som gjør det bra, til selskap B som gjør det dårlig. Denne overføringen kalles konsernbidrag, og jevner ut beskatningen mellom de to selskapene.
Konserneier slipper dermed å betale 220 000 kr i selskapsskatt for selskap A. Prinsippet gjelder naturligvis også der over- og underskudd i to eller flere selskaper ikke jevnes ut i null.
Større fleksibilitet rundt verdiforvaltning for ulike eiere
I et aksjeselskap der alle eierne sitter i samme selskap, må alle eiere ta ut utbytte samtidig. Dermed beskattes de med nevnte 31,68%.
Disse eiere kan ha forskjellige meninger om når de ønsker å realisere overskuddet, noe som altså vil føre til at de da må betale utbytteskatten. Derfor kan det fort oppstå problemer når én eier har lyst til å begynne å spise av kaka mens de andre vil vente.
Er eierskapet fordelt mellom flere eiere i flere holdingselskap, blir det større fleksibilitet og mindre grobunn for uenigheter.
Slik unngås uenighet om uttak av utbytte:
- Et driftsselskap eies av person A og person B. Begge to eier også hver sitt holdingselskap.
- Holdingselskapet til eier A kan velge å ta utbytte til privat bruk.
- Eier B sitt holdingselskap kan reinvestere sin andel av overskuddet, istedenfor å ta utbytte til privat bruk.
Holdingselskap gir redusert risiko ved konkurs
Du kan redusere den økonomiske risikoen gjennom et holdingselskap, dersom du driver forskjellige typer virksomhet på flere ulike områder. Dette gjør du ved å skille ut virksomhetene i separate datterselskaper som du eier gjennom et morselskap.
Holdingstrukturen forhindrer at én datters økonomiske problemer virker negativt på de andre søstrene. Går et datterselskap konkurs, vil det heller ikke gå utover morselskapet.
Ved å eie driftsselskapet via et holdingselskap kan du også overføre utbytte til holdingselskapet. Dermed sikrer du deg mot at overskuddskapitalen vil gå tapt i en eventuell konkurs i driftsselskapet.
Ulempen i forhold til direkte personlig eierskap er imidlertid at holdingselskapet ikke får fradrag for tap på aksjer.
Konklusjon - Hvem bør ha et holdingselskap?
Å ha en holdingstruktur betyr nødvendigvis at du får flere selskap som skal både etableres og administreres. Om dette merarbeidet lønner seg kommer helt an på hva du driver med.
Hvis du driver alene, og har ingen planer om å starte flere selskap, trenger du neppe et holdingselskap. Det samme gjelder dersom du heller ikke har planer om å foreta betydelige investeringer.
Driver du flere virksomheter derimot, bør du absolutt vurdere å samle disse i et holdingselskap. Da drar du nytte av alle de fordelene vi forklarte i artikkelen.
Vil du lese flere nyttige tips for gründere og småbedriftseiere? Sjekk for eksempel det vi har skrevet om oppstart og etablering.