Når du personlig mottar utbytte fra selskaper du har kjøpt aksjer i, eller selger aksjene dine med gevinst, må du betale 37,8% i skatt på fortjenesten (per 2023). Beregningen av skatt følger her den såkalte aksjonærmodellen.
Når aksjeselskaper gjør det samme derimot, beregnes skatt etter det som heter fritaksmetoden. Metoden er en av hovedgrunnene til at det kan lønne seg å ha et holdingselskap.
Formålet med Fritaksmetoden er å hindre kjedebeskatning, altså at et selskap må skatte av samme inntekten i flere ledd. Dette betyr ikke at selskapet slipper unna skatt, men at skatten kan utsettes til eierne tar utbytte av overskuddet.
Vi kan illustrere dette med et eksempel der selskapet med overskudd har både en privatperson og et annet selskap som eier.
Som du ser ville utbyttet på 100 000 kr til holdingselskapet blitt beskattet to ganger hvis det ikke hadde vært for Fritaksmetoden. Første gang når holdingselskapet fikk utbytte fra Kakebakeriet AS, og deretter på nytt når eieren av holdingselskapet fikk utbytte derfra.
Aksjeselskaper som mottar utbytte fra andre selskaper betaler 22% skatt av kun 3% av utbyttet. Den reelle skatten blir dermed kun 0,66% av beløpet som utbetales. Sagt på en annen måte: Hvis utbyttet er på 100 kr, er det kun 3 av disse kronene du skal betale 22% skatt av.
Skatten på utbyttet gjelder imidlertid ikke dersom dette skjer innenfor et konsern.
Eksempel:
NB! Vilkårene for hva som regnes som skattemessig konsern inneholder flere punkter, men for de aller fleste små holdingselskap er ikke dette relevant. Hvis du er i tvil - se Skattelovens § 10-2 til § 10-4.
Ved salg av aksjer som har generert en gevinst for selskapet ditt, er gevinsten helt skattefri.
Som du ser i avsnittene ovenfor utsetter du skatten ved å overføre overskudd fra datterselskap til et holdingselskap.
Men, hva er det som egentlig er gunstig med å utsette skatten – den må jo betales til slutt, må den ikke?
Jo, dersom du senere tar utbytte fra holdingselskapet, så må du betale omtrent det samme beløpet i skatt. Fordelen er imidlertid at pengene som ville gått til skatt nå, kan i stedet brukes til å skape mer overskudd. Hvordan pengene investeres blir opp til deg, men nå har du i alle fall mer å investere for.
Prinsippet kan vi illustrere slik:
Slik vokser investeringen mer:
Aksjeselskaper befinner seg som regel innenfor fritaksmetoden når de kjøper aksjer i et annet aksjeselskap, men det er også tilfeller hvor de havner utenfor:
- Når ditt norsk-registrerte aksjeselskap eier aksjer i et børsnotert aksjeselskap utenfor Europa, gjelder ikke fritaksmetoden. Selskapet beskattes etter vanlig sats ved slike gevinst på slike investeringer.
- Fritaket er også kun gjeldende for aksjer. Andre verdipapirer enn dette vil ikke falle inn under fritaket og vanlig beskatning skjer som følge.
- Aksjene er nødt til å tilhøre et selskap i Europa eller et ikke-børsnotert selskap utenfor Europa.
- Selskapet som aksjene gjelder er nødt til å være registrert i et land med selskapsskatt.
- Den siste forutsetningen er ved utbetaling av utbytte, størrelsen av dette beløpet må være i henhold til den lovbestemte summen.
Innfris disse kravene, kan selskapet ditt motta skattefri gevinst og tilnærmet skattefrie utbytteinntekter som følge av aksjeinvesteringer.
Les mer om fritaksmetoden på skatteetatens nettside.