Det å gå konkurs betyr at bedriften ikke lenger er i stand til å betjene sine betalingsforpliktelser og derfor må avvikles for å unngå ytterligere heftelse for kreditorene.
Det er selskapets styre som holdes ansvarlige for økonomien i selskapet og disse personene skal til enhver tid se til at selskapet har tilstrekkelig med egenkapital og likviditet for å fortsette driften. Dersom styret har fastslått at selskapet ikke lenger er betalingsdyktige, må de melde oppbud til tingretten. Videre blir det tingrettens oppgave å vurdere om hvorvidt det finnes midler i selskapet til å betale ned gjelden. Dersom tingrettens vurdering sier at det ikke finnes grunnlag for nedbetaling, blir selskapet vurdert som insolvent og det er først da selve konkursbehandlingen kan åpnes. Ved insolvens, har tingretten altså vurdert at bedriften ikke har nok penger til å betale regningene sine og at de heller ikke har nok eiendeler som kan dekke gjelden sin.
Etter tingrettens vurdering av insolvens, blir selskapet tildelt en bostyrer. Bostyreren er normalt sett en advokat, som får det overordnede ansvaret for gjennomføring av konkursbehandlingen.
Når tingretten åpner konkurs innebærer dette at alle selskapets eiendeler beslaglegges og samles i det som kalles et konkursbo. Konkursboet gis råderett til av bostyreren og utgjøres for eksempel av:
Under konkursbehandlingen vurderer bostyreren om selskapet skal få fortsette driften, eller om hele/deler av selskapet må selges til ny eier. Det vanligste utfallet er for øvrig det sistnevnte. Eierne av selskapet samt daglig leder plikter her å “bistå boet vederlagsfritt”, altså å vise fullstendig åpenhet med tanke på den økonomiske tilstanden. Dette innebærer at alle nødvendige regnskapsjournaler og øvrig dokumentasjon om selskapets økonomi fremlegges i full åpenhet av eierne.
Når bostyreren er ferdig med vurderingen av boet, avsluttes konkursbehandlingen ved at de eventuelle eiendeler som er igjen skal tildeles kreditorene - altså de som selskapet skylder penger til. Dersom det ikke finnes noen midler igjen i selskapet i det hele tatt, vil konkursbehandlingen avsluttes uten noen utbetaling til kreditorer. I teorien kan kreditorene få dekket fra 0 til 99% av kravene sine, men i praksis er det vanlig at kreditorene kun får dekket en smal brøkdel.
Øvrige aksjonærer i selskapet har i hovedsak ikke ansvar for gjelden. Det kan dog forekomme at styremedlemmer får erstatningsansvar som følge av konkursen, men som regel kun om disse personene har gjort disposisjoner som har påvirket driften på en åpenbart negativ måte.
