Det kalles konsernbidrag når du overfører overskudd, driftsmidler eller andre verdier fra et selskap til et annet innenfor samme konsern. Vi skiller mellom utbytte og konsernbidrag slik:
Vanligvis sysler man med konsernbidrag for å utjevne skattebelastningen i selskapene en eier. Selskapet som yter bidraget kan på visse vilkår få redusert den skattepliktige inntekten ved å overføre hele eller deler av overskuddet til et annet selskap i konsernet.
Eksempel:
Husk at fradrag for konsernbidrag skal med i skattemeldingen, og både giver- og mottakerselskap må fylle ut vedlegg til skattemeldingen (RF-1206).
Det er også mulig å yte et konsernbidrag som ikke får skattemessig effekt. Dette gjøres som regel når du vil at et av selskapene dine skal finansiere driften i et annet selskap. For at bidraget ikke skal ha skattemessig effekt må bidraget overstige den skattepliktige inntekten i giverselskapet. Da vil bidraget ikke gi fradragsrett, og dermed får heller ikke mottakerselskapet skatteplikt for bidraget.
Eksempel:
Summen som kan gis i konsernbidrag kan maksimalt være det som tilsvarer summen som kan deles ut som utbytte. Dette er regulert i aksjelovens kapittel 8.
I korte trekk sier loven at giverselskapet vanligvis må ha forsvarlig egenkapital og likviditet etter at bidraget er overført. Det finnes imidlertid unntak, for eksempel ved bidrag som gis fra et holdingsselskap (morselskap). I slike tilfeller er kravet til egenkapital ikke relevant (holdingselskapet har ingen drift). Konsernbidraget fører også til en økning i aksjeverdien i mottakerselskapet, noe som kan bokføres i holdingselskapets balanse.
Avgjørelsen om utbetaling av konsernbidrag eller utbytte skal tas av selskapets generalforsamling.
