Hvordan permittere ansatte – dette er reglene arbeidsgivere må kjenne til
Her er en enkel gjennomgang av det du som arbeidsgiver må sette deg inn i hvis du skal permittere ansatte.
Hva er en permittering?
Permittering betyr at den ansatte fritas for arbeidsplikt, samtidig som at arbeidsgiver fritas for å betale lønn i en begrenset periode. Det er med andre ord ikke det samme som en oppsigelse. En permittert ansatt er står fortsatt i jobben, men skal altså ikke utføre jobben så lenge han eller hun er permittert.
En permittering kan være hel, det vil si at den ansatte ikke plikter å møte til jobb i det hele tatt, eller delvis. Er den ansatte permittert 50%, er arbeidsplikten også 50%.
Vilkår for å kunne permittere
Hovedregelen er at du som arbeidsgiver må ha saklig grunn for å kunne permittere ansatte. Forholdet som gjør at du må permittere skal være tilknyttet bedriften, og ikke den ansatte. Du kan for eksempel ikke permittere en ansatt fordi du som arbeidsgiver er misfornøyd med arbeidsinnsatsen.
Eksempler på saklig grunn:
- Bedriften må redusere kostnadene for å unngå konkurs
- Bedriftens omsetning svikter
- Bedriftens lagre er fulle, og det kan ikke produseres mer
- Forhold som hindrer bedriften å utføre arbeid, for eksempel pandemi, ulykker og brann
- Naturhendelser
- Arbeidskonflikter som streik eller lockout
Så lenge kan du permittere
Lengden på permitteringen kan per i dag være maksimalt 26 uker, og da innenfor maksimalt 18 måneder.
Bruk denne kalkulatoren fra NAV til å beregne når du som arbeidsgiver igjen får lønnsplikt.
Er bedriften bundet av Hovedavtalen?
Hvis bedriften er bundet av den såkalte Hovedavtalen med LO og NHO, skal permittering fortrinnsvis skje gjennom ansiennitetsprinsippet. Det vil si at de som har vært ansatt lengst er de siste som kan permitteres.
I alle tilfeller skal det foreligge en saklig begrunnelse for permitteringer, og herunder skal også utvelgelsen av hvem som permitteres ha en saklig begrunnelse.
Du må avholde et drøftingsmøte med tillitsvalgte
Før du som arbeidsgiver permitterer en ansatt, skal du avholde et drøftingsmøte med de tillitsvalgte i bedriften. I møtet må du redegjøre for hvorfor bedriften må permittere, og hvem av de ansatte permitteringen gjelder.
Du må også føre en protokoll for møtet, med beskrivelse av hva bedriften har gjort for å unngå permittering.
Du må varsle den ansatte og NAV
Den ansatte som skal permitteres skal motta varsel om dette minimum 14 dager før permitteringen starter.
Som arbeidsgiver må du også melde fra til NAV om at vedkommende skal permitteres. Dette skal gjøres så tidlig som mulig.
Varselet som arbeidsgiver sender til den ansatte må inneholde følgende:
- Navn på den ansatte som permitteres
- Årsaken til at du permitterer den ansatte
- Dato for når varselet blir tilsendt
- Dato for når permitteringen starter, samt hvor lenge permitteringen vil vare
- Presiser om permitteringen er hel eller delvis
- Underskrift
Tilfeller med kortere varslingsfrist
Hvis du som arbeidsgiver permitterer en ansatt som følge av ulegitimert fravær, er det ingen varslingsfrist.
Varslingsfrist for permittering som skyldes uforutsette hendelser (for eksempel naturkatastrofer eller pandemi) er i Hovedavtalen kun 2 dager. Hovedavtalen vil normalt gjelde også i tilfeller der bedriften ikke er bundet av avtalen, så fremt det ikke foreligger andre avtaler eller arbeidsreglement i bedriften.
Du bør hjelpe den som permitteres
Arbeidstakere som permitteres har normalt krav på dagpenger fra NAV. Du som arbeidsgiver bør derfor hjelpe de ansatte med søknad om dagpenger, og herunder at de ansatte setter seg inn i reglene for dette. Det er den ansatte selv som må søke, men arbeidsgiveren skal som nevnt oppgi dette i a-meldingen, og sørge for dokumentasjon som den ansatte må vedlegge når hun/han søker om dagpenger.
Informasjon om hvordan den ansatte søker om dagpenger finner du her.
Arbeidsgivers lønnsplikt under permittering
Den ansatte har krav på lønn som normalt i det som kalles varslingstiden, det vil si de minimum 14 dagene fra du sendte permitteringsvarselet.
Deretter må arbeidsgiver betale lønn de første 15 dagene av selve permitteringen. Denne perioden kalles arbeidsgiverperiode 1. Når arbeidsgiverperiode 1 opphører vil den ansatte kunne motta dagpenger fra NAV.
Hvis den ansatte er delvis permittert:
- Arbeidstimene legges sammen slik at de totalt utgjør 15 dager
- Lønnsplikten til arbeidsgiveren kan dermed bli for eksempel 30 dager dersom permitteringen er 50%
Lønnsplikten vil forskyves av disse forholdene skjer i arbeidsgiverperiode 1:
- Arbeid i arbeidsgiverperiode 1
- Ferieavvikling i arbeidsgiverperiode 1
- Sykefravær i arbeidsgiverperiode 1
- Lørdag, søndag og helligdager i arbeidsgiverperiode 1 dersom den ansatte vanligvis ikke jobber på disse dagene
Eksempelvis vil arbeidsgiverperiode 1 vare i 15 + 7 = 22 dager dersom den ansatte hadde gyldig sykefravær i 7 av dagene innenfor perioden.
Viktig om a-meldingen når du permitterer
Som arbeidsgiver plikter du å oppgi permitteringer i a-meldingen du sender inn hver måned. Er for eksempel den ansatte permittert i 10 uker, skal alle a-meldinger som inkluderer disse 10 ukene inneholde informasjon om permitteringen.
Les her hva som skal med i a-meldingen.