Dekningsbidrag er det du har tjent på et salg, når du trekker fra kostnader som du kan knytte til dette salget. Differansen, altså dekningsbidraget, bidrar til å dekke dine øvrige kostnader (f.eks. kontorleie), eller gir deg overskudd.
Du driver en nettbutikk og selger en vare for 3 000 kroner til en kunde. Selv har du betalt 2000 kroner til grossisten som du kjøpte varen av. Da er dekningsbidraget ditt på denne handelen på 1 000 kroner, eller 33% (prosenttallet kalles egentlig for dekningsgrad).
Disse 1 000 kroner i dekningsbidrag bidrar da til å dekke dine øvrige kostnader, som du ikke direkte kan knytte til denne ene handelen - som f.eks. din månedlige kontorleie eller din årlige avgift du betaler for domenenavnet ditt.
Når du regner ut dekningsbidraget er det i utgangspunkt enkelt å sammenligne prisen du har fått betalt for et produkt fra din kunde med prisen du betalte for det samme produktet til den du kjøpte det av.
Men i praksis blir dette regnestykket ofte litt vanskeligere. Dette skjer for eksempel:
Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er riktig å regne her, du setter opp dette regnestykket kun for deg selv, og da kan du regne som du mener gir mest mening.
Dekningsbidraget sier noe om hvor mye du har tjent konkret på en handel, når du bare ser på inntekter og kostnader som kan knyttes til denne konkrete handelen. Du tar altså kun med inntekter og kostnader i regnestykket som ikke hadde vært der om denne handelen ikke hadde funnet sted.
Overskudd derimot sier noe om din bedrift som helhet, når du tar med alle inntekter og kostnader, også det som ikke direkte kan knyttes til en konkret handel. Spørsmålet om overskudd er altså f.eks. “Hvor mye har jeg tjent i år (eller i fjor)?”.
Dekningsbidrag 1 er den delen av salgssummen som du sitter igjen med etter at variable kostnader er trukket fra.
Dekningsbidrag 2 er det du sitter igjen med etter at også faste kostnader er trukket fra. Dekningsbidrag 2 viser dermed va du sitter igjen med etter at alle utgifter er tatt med. Formelen for å beregne dekningsgrad 2 er slik:
Noe av det som er spennende med å regne på dekningsbidrag er at du kan bruke den til å sammenligne på tvers av f.eks. forskjellige produkter. Da kan du se hvilke produkter du tjener mye på, og hvilke produkter du kanskje tjener mindre på.
Dekningsbidrag beregner man i utgangspunkt på en konkret handel. Dersom du vil ha et raskt inntrykk av dekningsbidraget ditt, så finnes det to måter å gå fram: