De vanligste selskapsformene i Norge er aksjeselskap (AS), enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS og DA) og samvirkeforetak (SA). Denne artikkelen forteller deg det du trenger å vite om disse selskapsformene.
Aksjeselskap passer godt for deg som ønsker begrenset risiko. Her stilles du og dine eventuelle medgründere kun ansvarlige for den kapitalen som skytes inn i selskapet, altså aksjekapitalen. Det kreves at stiftern(e) disponerer minimum 30 000kr for å starte opp, noe som kan være en ulempe for noen. Det er heldigvis slik at pengene som skytes inn kan brukes til å betale regninger, og trenger ikke stå i ro på kontoen i “evig tid”. Du kan derfor se på de 30 000kr i startkapital som en slags sikring, skulle virksomheten slite litt i starten. Ved en eventuell konkurs i et aksjeselskap, vil gjeld som ikke kan dekkes av selskapets eiendeler bli slettet og eierne kan gå unna “smertefritt’.
Enkeltpersonforetak er et godt alternativ hvis du vil starte opp virksomhet uten å måtte stille med startkapital. Det er også enkelt å komme i gang med et ENK, men merk at du og enkeltpersonforetaket er samme juridiske enhet. Du vil derfor stilles personlig ansvarlig for gjeld som foretaket pådrar seg. Det kan derfor være risikofylt å drive ENK, skulle virksomheten pådra seg mye gjeld og gå dukken.
I likhet med et enkeltpersonforetak, stilles eierne i et ansvarlig selskap ansvarlig for selskapets gjeld. Fordelen er at det kan være flere enn én eier, slik at risikoen spres. Det finnes to typer ansvarlig selskap: ett med solidarisk ansvar og ett med delt ansvar. Solidarisk ansvar innebærer at alle eierne bærer ubegrenset ansvar for gjelden i selskapet - ved en eventuell konkurs vil kreditor kunne kreve inn gjelden fra en vilkårlig eier. Deretter må eierne selv ordne opp seg i mellom. Delt ansvar betyr derimot at eierne kun stilles ansvarlig for selskapets gjeld i linje med egen ansvarsandel. Størrelsen på denne angis ofte av eierandelen, sånn at hvis du eier 20% av selskapet så er du også ansvarlig for 20% av gjelden. Ansvarsandelen til den enkelte eier må for øvrig fremgå av selskapsavtalen.
Flere enkeltpersonforetak kan slå seg sammen og utgjøre et samvirkeforetak. Det er også vanlig at privatpersoner uten foretak slår seg sammen og starter virksomhet med denne selskapsformen. Denne selskapsformen har mange likheter med et aksjeselskap, for eksempel ved at eiernes ansvar begrenses til den innskutte kapitalen. Det stilles dog ikke krav til kapitalinnskudd ved oppstart, og alle innskudd regnes formelt sett som en symbolsk handling. I et samvirkeforetak er det ingen eksterne investorer som ønsker avkastning på investert kapital, og det er litt av det som er poenget med denne selskapsformen - et samvirkeforetak baserer seg først og fremst på brukernytte. Overskuddet i et slikt foretak skal gagne brukeren av godet som foretaket formidler, se reklamen til Coop Norge for mer informasjon om dette.
