Dersom du har vært i banken og tatt opp et lån eller satt inn penger på kontoen din, opererer banken med en rente. En rente vil si en prosentsats som banken hovedsakelig bruker til to formål:
Alle banker gjør innskudd i en sparekonto de har hos sentralbanken, Norges Bank. Sentralbanken gir bankene renter på innskuddene sine innen en gitt kvote. Renten som sentralbanken gir på disse innskuddene, kalles for styringsrenten. Alle banker opererer etter denne, og styringsrenten bestemmer derfor store deler av økonomien.
Du kan se på det slik: bankene tjener penger på differansen mellom styringsrenten og renten de selv setter. Slik at hvis styringsrenten er 0,5 prosent, kan banken sette lånerenten sin til 2,5 prosent og som følge tjene penger på de 2 prosentene i forskjell. Bankene vil derfor til enhver tid sette renten sin til et noe høyere nivå enn styringsrenten, slik at de alltid tjener penger på å gi ut lån.
Dersom sentralbanken setter ned styringsrenten, blir det mindre lønnsomt for bankene å gjøre innskudd i sentralbanken. Det er derfor mer lønnsomt for bankene å låne ut penger til privatpersoner, de setter derfor renten ned for å motivere folk til å låne mer. Dette resulterer i at privatpersoner tar opp høyere lån enn de ellers hadde gjort siden renten nå er lavere. Bankene tjener nå mer på renteinntektene av disse lånene enn hvis de hadde satt pengene sine i sentralbanken.
Dersom sentralbanken skrur opp styringsrenten, vil bankene gjerne plassere så mye penger som mulig i reserven sin hos sentralbanken fordi de nå får gunstigere rentevilkår der. Også er jo bankens penger tross alt mye tryggere hos sentralbanken enn hos utlån til privatpersoner, noe som også påvirker bankenes rentesetting. Bankene skrur derfor opp rentene sine, og det vil som følge bli dyrere for privatpersoner å ta opp lån.
Når sentralbanken setter ned styringsrenten, får folk lånt mer penger til en lavere kostnad. Dette fører til at folk får økt kjøpekraft, det blir “flere om beinet” og prisnivået presses opp. Lavere styringsrente stimulerer altså til økt økonomisk aktivitet, noe som fører til at mer penger enn vanlig sirkulerer rundt samfunnets goder. Dette kalles inflasjon og medfører at valutaen får svekket kjøpekraft.
For å kontre inflasjonen kan sentralbanken skru opp styringsrenten, slik at det blir dyrere for folk å låne penger. Folk får mindre kjøpekraft, etterspørselen etter goder synker og tilbyderne ser seg nødt til å redusere prisene sine slik at de møter etterspørselen i markedet. Styringsrenten er derfor et svært viktig verktøy for å kontre inflasjon.
