Du har sikkert hørt historier om at man kunne få kjøpt seg et hus for et par hundre tusen kroner før i tiden, mens man idag må ut med flere millioner for det samme huset. Hvorfor er det egentlig sånn?
Det er flere faktorer som er med på å gjøre overnevnte eksempel til en realitet, den viktigste av dem er inflasjon. Dette er et fenomen som oppstår som følge at mengden penger i sirkulasjon øker fortere enn tilbudet av varer og tjenester, “too much money chasing too few goods”. Dette er med på å presse prisnivået opp og dermed svekke kjøpekraften til valutaen.
Fordi det i praksis er umulig å unngå at varer og tjenester har en konstant flyt hele tiden (les: corona-pandemien) vil det alltid foreligge et visst nivå av inflasjon i økonomien. Dette er naturlig, men det vil derimot være svært ugunstig at inflasjonsnivået stiger til for høye nivåer. Dette vil svekke valutaens verdi i så stor grad at den ikke lenger vil ha noen ordentlig kjøpekraft - og du må som resultat laste opp en trillebår med 1000-lapper for å kjøpe deg et brød på butikken. Dette kalles hyperinflasjon og er heldigvis noe man kan unngå. Sentralbankene hindrer gjerne hyperinflasjon gjennom å øke styringsrenten slik at økonomisk aktivitet i markedet reduseres, prisnivået presses som følge ned for å møte etterspørselen i markedet - og valutaens kjøpekraft gjenopprettes.
Fra 2010 til 2020, altså en 10-årsperiode, var inflasjonen på cirka 20%. Dersom den samme trenden vedvarer de neste 10 årene, vil bedriften om 10 år kun få inn 80 prosent kjøpekraft fra salgsinntektene av produktet dersom den ikke øker prisen. Dette betyr at bedriften er nødt til å øke prisene i takt med inflasjonen for å få inn tilstrekkelig kjøpekraft på inntektene sine.
