Teknisk sett er alle obligasjoner en form for lån, men begrepet obligasjonslån har likevel en bestemt betydning som gjør at lånet skiller seg fra vanlige obligasjoner.
Normalt skal hele lånebeløpet på et obligasjonslån tilbakebetales ved forfall, og ikke i løpende avdrag. Rentene kan betales enten løpende eller ved forfall, eller når obligasjonene selges i markedet.
Obligasjonslån er en måte for selskaper og offentlige virksomheter å skaffe midler på. For eksempel kan flyselskapet Norwegian utstede obligasjoner som selges på obligasjonsmarkedet.
Obligasjonene kjøpes av forskjellige investorer, og Norwegian får dermed finansieringen de er ute etter. De som eier obligasjonene får tilbake pengene de låner ut, med renter, når obligasjonen innløses eller selges til en annen part.
Ofte blir rentene på et obligasjonslån bestemt av markedet, i stedet for at rentene fastsettes eller tilbys av selskapet som utsteder obligasjonslånet.
Måten rentegevinsten kommer på varierer, og det er vanlig at fortjenesten for den som kjøper obligasjonen kommer først når obligasjonen innløses.
Eksempel:
Hvis obligasjonen hadde blitt solgt til en høyere pris, for eksempel 95 000 kroner, ville rentene som kjøperen tjener blitt lavere.
Et obligasjonslån kan også ha flytende renter som avhenger av markedsrenten, og der rentene betales for eksempel månedsvis eller kvartalsvis.