Selskaper fra forskjellige land følger forskjellige lover og regler med tanke på regnskap, og det kan derfor oppstå uklarheter ved tyding av disse. International Financial Reporting Standards (IFRS) er derfor et rammeverk som har til hensikt å standardisere utarbeidelsen av konsernregnskap på tvers av landegrenser.
Alle store foretak, som hovedregel de børsnoterte, må følge IFRS når de utarbeider konsernregnskapet sitt. Dersom et foretak ikke er børsnotert, men inngår i et konsern og har notert gjeldspapirer på børs, må også dette følge IFRS ved utarbeidelse av konsernregnskap. Det er med andre ord en svært liten andel av norske bedrifter som er nødt til å følge denne loven.
Dersom en juridisk uoverensstemmelse mellom regnskapsloven og IFRS skulle inntreffe ved utarbeidelse av konsernregnskapet, er det som regel IFRS som gjelder. Hensikten bak dette er at regnskapet skal kunne tydes likt uavhengig av hvor interessenten er fra, slik kan man sikre økt transparens og legge til rette for bedret samarbeid på tvers av landegrensene.
