Når vi snakker om bankidentifikasjon menes det ikke den personlige elektroniske legitimasjonen BankID, men en kode for identifisering av selve banken. Dette kjenner de fleste gjennom forkortelsene BIC og SWIFT. Bankidentifikasjon brukes for å gjøre det tryggere å overføre penger mellom land.
Når du mottar eller overfører penger på tvers av landegrenser må bankidentifikasjon oppgis.
BIC er forkortelsen for Bank Identification Code, mens SWIFT er forkortelse for Society for Interbank Financial Telecommunication. Kodene er bygget opp slik:
For eksempel har DNB følgende BIC/SWIFT - DNBANOKKXXX.
Mange banker bruker XXX (koden XXX betyr bankens hovedfilial) for de tre siste tegnene, uansett hvilken filial du har konto i. DNBANOKKXXX kan med andre ord brukes av alle landets DNB-kunder.
Til sammenligning er dette BIC/SWIFT for Sbanken - SBAKNOBB.
Sbanken dropper konsekvent de tre siste valgfrie tegnene, og som DNB kan alle Sbankens kunder bruke samme BIC/SWIFT.
BIC/SWIFT for den banken du selv bruker finner du i kontoopplysningene i nettbanken. Hjemmesiden til banken har som regel også informasjon om bankens identifikasjonskode.