Agio kommer fra det italienske ordet aggio, og kan ha flere betydninger innen økonomi. For eksempel bruker vi agio innen finans når vi mener overpris.
Innen regnskap brukes agio om positiv kursgevinst når du handler i utenlandsk valuta, mens disagio brukes om kurstap på valutahandel. Uttrykkene agiovinning og agiotap brukes også om det samme.
Du avtaler å kjøpe en bil fra en bilforhandler i Tyskland som koster 30 000 Euro. Den dagen du underskrev kjøpsavtalen var kursen på én Euro 10 norske kroner (NOK). Oppgjør for bilen foretas imidlertid senere når du får faktura fra forhandleren. Den dagen du betaler fakturaen er kursen lavere, og nå på 9,50 NOK.
Kursforskjellen utgjør dermed 50 øre per Euro, og i stedet for å betale 30 000 x 10 = 300 000 NOK, betaler du 30 000 x 9,50 = 285 000 NOK.
Agio (eller agiovinning), det vil si den positive kursgevinsten din, er dermed på 15 000 NOK (differansen i din favør mellom 300 000 og 285 000 NOK).
Hvis kursen på Euro hadde økt, og du dermed hadde betalt mer i norske kroner for bilen, ville du hatt disagio (eller agiotap).
